Hvor begynner man for å orientere seg om hva som har skjedd det siste året i ulike land i Latin-Amerika? Hvordan forstå de dryppvise nyhetene om den fjerne regionen vi får i mediene i en historisk og politisk kontekst? Et av svarene er Latin-Amerika gruppenes landartikler. De gir en oppsummering av økonomisk, politisk og sosial utvikling det siste året, og den nødvendige bakgrunnen for å forstå enkelt hendelser.
Hvordan kan vi for eksempel forstå den nylige utviklingen i forholdet mellom Cuba og USA og hva vil det ha å si for utviklingen på Cuba? Hvor går fredsforhandlingene i Colombia snart tre år etter at de ble lansert i Oslo? Vil Brasil være i stand til å gjennomføre OL i 2016 etter alle korrupsjonsskandaler, svakt politisk lederskap og økonomisk nedtur? Hva kan skje når Venezuela går til valg i Desember i en kontekst av politisk polarisering, økonomisk krise og fengslede opposisjonsledere? Det er noen av spørsmålene som landartiklene kan bidra til en bedre forståelse av.
Alle landartiklene er skrevet av studenter, aktivister og akademikere med lang erfaring fra landene som blir beskrevet. De begynner med en kort gjennomgang av historisk kontekst og gir videre innføring i aktuelle tema for det enkelte land. De fleste artiklene avslutter med å diskutere forholdet mellom det enkelte landet og Norge.
Noen av artiklene gir grundige oppdateringer om landene som de siste årene har vært styrt av venstreregjeringer som søker å transformere elite-styrte samfunn. Om Bolivia får vi en nyansert og detaljert analyse av fremskritt og utfordringer for regjeringsprosjektet til folkebevegelse-partiet MAS og urfolk- og fagforeningsleder presidenten Evo Morales. Cecilie Hirsch og Reidun Blehr Lånkan viser oss at dagens Boliva er preget av økonomisk oppsving, fattigdomsreduksjon og demokratisk inklusjon av stadig nye grupper, men samtidig grunnleggende problemer med å innføre den flernasjonale staten og en økonomisk og sosial modell i harmoni med urfolksideologi og miljø, og samtidig fortsette integrasjonen i verdensøkonomien.
Joakim Hjertholms artikkel om Ecuador er også blant høydepunktene. Den beretter om en polarisert politisk debatt, og om politikken som har vært ført som har skapt nye rom for politisk deltakelse men også skjøvet fra seg mange tidligere støttespillere. Sentralt står konfliktene mellom målsetningen om rask utvikling og fattigdomsreduksjon, hensynet til miljø og urfolk og demokratisk pluralisme for et lite, og tradisjonelt fattig og avhengig land.
Beretningene om Nicaragua, El Salvador og Venezuela er ikke mindre preget av utfordringer. Disse er skrevet av Elin Ranum fra Utviklingsfondet med to tiårs erfaring fra regionen, og gir en inngående forståelse for bakgrunnen for at gamle geriljabevegelser nå har fått regjeringsmakt i nabolandene gjennom demokratiske kanaler. Den gir også god innsikt i hvor ulike både landene og de sittende partier og presidentene er og hva slags utfordringer de står overfor. Hvorfor, for eksempel, Nicaraguas Daniel Ortega nyter så stor popularitet på tross av åpenbar korrupsjon og brudd med vestlige demokratiske idealer mens nabolandet El Salvador er preget av polarisering og vold på tross av at landets venstrepresidenter har ført en mer moderat politikk, forankret i en bred politisk folkebevegelse.
Celina Sørbøs beretning om Brasil er ikke bare lystig. Her får vi særlig høre om utfordringer for utvikling, menneskerettigheter og miljø under Dilma Rouseffs, som ikke har vært på langt nær så populær som forgjengeren og den latinamerikanske venstrebølgens lederskikkelse Luiz Inacio Lula da Silva. Artikkelen går grundig inn i problemer og protester både i byene og på landsbygda og hvordan norske investeringer både er berørt og bidrar til utfordringene. Chile blir grundig behandlet av Ewa Sapyizynska som har en fersk doktorgrad fra Universitetet i Chile. Selv om Chile fremstår som et land med både konsolidert demokrati og en solid økonomi, forklarer Sapiezynska godt hvorfor studenter og andre har protestert ikke bare mot den foregående høyreregjeringen, men mot grunnleggende trekk ved den chilenske samfunnsstrukturen, hvorav mange har røtter i diktaturet (1973-1990). Her får vi også en edruelig analyse av hva den nye venstrekoalisjonen som har styrt Chile siden 2014 har oppnådd og hvilke utfordringer den står overfor. Nabolandet i nord, Peru, blir analysert av Jorge Balarezo og Stefan Kistler. Peru er et av landene i Latin-Amerika med sterkest økonomisk vekst de siste årene men hvor også konfliktene mellom en naturressursdrevet vekst og miljø og urfolkshensyn blir stadig mer tydelige.
Det er også verd å trekke frem hvordan mange artikler gir innblikk i små land som vi sjelden hører mye om i mediebildet. Håvard Hovdhaugens artikkel gir et innblikk i det lille engelsk-språklige landet Belize. Her får vi både en oppdatering om konflikten med Guatemala, og oljevirksomhet, voldsbølge og de små urfolksgruppenes levekår. Guatemala på sin side står overfor et historisk veiskille etter månedsvis med korrupsjonsskandaler og masseprotester. Artikkelen av Mariel Aguilar-Støen, førsteamanuensis ved UiO og opprinnelig fra Guatemala, gir oss en forståelse av hvordan dagens situasjon er et resultat av politisk eksklusjon og mistillit til institusjoner. Som eksempler på slike prosesser går den inn i hvor rettsaken mot tidligere diktator Efraín Rios-Montt, tiltalt for folkemord under borgerkrigen, står, samt konflikter om naturressurser og kriminalisering av sosiale bevegelser. Førsteamanuensis Einar Berntzen ved Universitetet i Bergen gir oss en like grundig forståelse av situasjonen Costa Rica, landet som lenge var Mellom-Amerikas oase, hvorfor historieprofessoren og den politiske outsideren Luis Guillermo Solis vant valget i 2014 og hva slags muligheter han har til å reversere den politiske forvitringen som har funnet sted i Latin-Amerikas eldste sammenhengene demokrati.
Sist men ikke minst gir artiklene grundig forståelse av landene som akkurat nå står mest sentralt i nyhetsbildet, nemlig Cuba og Colombia. Cuba har alltid fascinert med sin motsetningsfylt karibiske sosialisme, men har for alvor blitt sentral i nyhetene etter tilnærmingen til USA som startet i desember i fjor. Ingen vet hvor Cuba vil gå i fremtiden og hvordan tettere forbindelser med USA vil påvirke veien videre, men Even Sandvik Underlids artikkel gir nødvendig bakgrunn for å forstå mulighetene og begrensingene i ulike utviklingsveier. Norge har lenge forsøkt å fremme dialog og reform på Cuba, og engasjementet i fredsforhandlingene i Colombia, har ført Norge tettere på Cuba ettersom forhandlingene foregår der, i nært samarbeid med Cubanske myndigheter. Artikkelen om Colombia av Bjørnar Urang Funderud går særlig inn i fredsprosessen og konflikten den søker å løse, men gir også et bilde av politisk og sosial utvikling og en analyse av presidentvalget i fjor som så ut til å kunne velte fredsprosessen.
Til sammen gir disse og flere artikler en inngangsport til informasjon om Latin-Amerika som den nysgjerrige student og engasjerte borger vil ha stor glede av. Det er vanskelig å holde artikler som disse oppdatert i en region hvor utviklingen skjer fort, men med disse artiklene i bunn vil nyhetskilder og andre mer spesifikke tematiske kilder gi langt mer mening. Derfor vil artiklene gi nyttig bakgrunn for alle som søker å forstå en region i rask endring.